Alexander Ugland i Bellona viser fram sukkertare etter dykking i Drøbaksfjorden, sammen med marinbiologene Simon H. Kline og Jessica Hough i Bellona. Taren skal brukes i pilotprosjektet Oslofjorden Tarepark utenfor Slemmestad. Foto: Bellona

Oslofjorden Tarepark: Et viktig steg mot en friskere fjord

Etter flere år med planlegging har Bellona nå gitt startskuddet for pilotprosjektet Oslofjorden Tarepark. Med vellykket tarehøsting i Drøbaksfjorden og stort engasjement på folkemøte ved Oslofjordmuseet, er prosjektet på vei mot ferdig anlegg utenfor Vollen i Asker høsten 2026.

Tirsdag 27. januar lanseres prosjektet offisielt – et fremtidsrettet initiativ som skal bidra til å få tilbake livet i Oslofjorden gjennom taredyrking.

Naturbasert løsning for fjorden

Oslofjorden Tarepark skal vise hvordan taredyrking kan fungere som naturens eget renseanlegg. Taren tar opp overskudd av nitrogen og fosfor, binder karbon, tilfører oksygen og skaper nye leveområder for marint liv.

– Prosjektet bygger på over 13 års erfaring fra Ocean Forest, samarbeidet mellom Bellona og Lerøy. Taren skal blant annet brukes i biogassproduksjon med karbonfangst hos Veas, sier Bellonas styreleder Frederic Hauge.

Sukkertare høstet i Drøbaksfjorden. Foto: Sunniva Furset Bellona

Fra morplante til tarepark

Denne høsten ble en livskraftig «morplante» av sukkertare hentet opp i Drøbaksfjorden. Plantene er sendt til Ocean Forest sitt klekkeri på Vestlandet, hvor de brukes til å produsere sporer som senere settes ut i anlegget utenfor Vollen. Ved å bruke lokale tareplanter sikrer prosjektet god tilpasning til fjordens naturlige forhold.

– Tareskogen er et av de viktigste økosystemene vi har. Hele planten fungerer som leveområde for en rekke arter, sier marinbiolog Jessica Hough i Bellona.

Samarbeid på tvers av fag og sektor

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Veas, NIVA, Ocean Forest, Oslo kommune og Asker kommune. Sammen skal de dokumentere hvordan taredyrking kan skaleres opp og bli et effektivt tiltak for bedre vannkvalitet, økt biologisk mangfold og karbonfangst.

– Dette er bare starten. Målet er å vise at tare kan bli en del av løsningen for Oslofjorden, sier prosjektleder Alexander Ugland i Bellona.

Prosjektgruppen og noen av de oppmøtte samlet under folkemøtet om Oslofjorden Tarepark på Oslofjordmuseet. Foto: Bellona

Engasjement og framtidstro

Et godt besøkt folkemøte på Oslofjordmuseet viste stort lokalt engasjement for prosjektet. Bellona ønsker å bruke tareparken både til forskning og formidling, og håper å inspirere særlig unge til å se mulighetene i naturbaserte løsninger.

– Hvis vi bare snakker om det som er ødelagt, mister folk håpet. Men viser vi hva fjorden faktisk kan bli igjen, skaper vi engasjement – og framtidige arbeidsplasser, sier Frederic Hauge.

Mot 2026 – og videre

Tareanlegget skal stå klart for drift høsten 2026 og fungere som et demonstrasjonsanlegg for lavtrofisk akvakultur i Oslofjorden. Lykkes pilotprosjektet, kan dette åpne for flere og større tareparker – og en ny grønn næring langs kysten.

Erfaringene fra Oslofjorden vil også bli viktige for Bellonas arbeid med marin restaurering andre steder i landet, blant annet i nord.

Våre siste saker her:

Nordmenn bruker mer medisiner enn noen gang – i snitt 1,8 doser hver dag
Nordmenn tar flere reseptbelagte legemidler enn noen gang tidligere. Nye tall...
Prissjokk i sorgen: – En vanlig begravelse kan koste opp mot 100.000 kroner
For mange etterlatte kommer prislappen på en helt vanlig begravelse som et sjokk....
Hvor godt kjenner du det norske kongehuset?
Det norske kongehuset vekker engasjement – enten det handler om tradisjoner,...
Gaver, tid og takknemlighet: Derfor betyr morsdag så mye
Søndag er det morsdag – en dag der vi stopper litt opp og gir ekstra oppmerksomhet...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *