Tekst og foto: Per-Espen Løchen
På kort tid mistet sjarmtrollet Augusta (3) matmor, bestevenninnen og et skadd øye. Nå får den lekne hunnkatten en ny sjanse i livet som husfrue og omsorgskatt ved et privat sykehjem.
Den hvite og brunspraglete, menneskekjære kjetta er en av hittil tolv omsorgskatter ved Villa Skaars åtte pleiehjem på Østlandet.
– Ingen beboere ved et sykehjem er her fordi de er friske og uberørt av tidens tann. At Augusta med sin godt synlige skavanke kommer til oss i terapiens tjeneste, tror jeg vil bli godt mottatt av våre beboere, sier Øystein Johannessen.
Fysioterapeuten fra Vestfossen har spesialisert seg innenfor demensomsorg og eldres helse. Han er ansvarlig for all dyreassistert omsorg i den anerkjente sykehjemsvirksomheten med utspring fra Sylling i Lier i 1958.
Fratatt identitet
Musikkterapi, demenskor og terapeutiske hager er etablerte og til dels mye omtalte behandlingsformer innenfor psykisk helse.
Nå er katter, hunder, høns og fisk i ferd med å løfte en internasjonalt anerkjent metode til nye, norske høyder.
Enøyde Augusta og hennes artsfrender er omsorgsfulle yndlinger for mødre, mormødre og oldemødre i en ensom hverdag på livets oppløpsside. Mange sliter med å finne seg til rette i alderdommens alenegang.
– Vi ser at beboerne våre ofte føler seg fratatt identiteten som de omsorgspersonene de har vært for egne ektefeller, barn, barnebarn og oldebarn. Vår erfaring er at dyr kan fylle det tomrommet og bli individer de eldre ønsker å ta hånd om, forklarer Johannessen.
«Men stakkars deg, da. Er det ingen som bryr seg om deg?»
– Når de eldre får en malende katt på fanget eller kan kose og smeike en omsorgsfull hund, får de en fornemmelse av å gi omsorg til noen de føler trenger det. Man får en tilfredsstillelse, ro og opplevelser av støtte og mestring som er ganske unike.
Villa Skaar Frogner har 29 beboerrom og ligger landlig til på Egge i Lier kommune. Utsikt over Lierdalens grønne kulturlandskap og en liten, idyllisk elv klukkende i bakgrunnen, har nettopp fått en firbeint berikelse:
Frognerfruen Augusta.
Psykisk robuste
Den dyregode «doktoren» ser vinn-vinn for både beboerne og dyrene. Augusta og hennes likesinnede er nemlig ikke hvem-som-helst i dyreverden. Øystein Johannessen er svært opptatt av at dyrene ikke på noe vis skal tvinges inn i omsorgssektoren.
– De må være menneskekjære, aktivt søke kontakt med oss mennesker og psykisk robuste. Ofte kan det ta mange måneder før vi finner egnede kandidater til tjenesten. Jeg sjekker nøye at dyrene ikke står i fare for å lide overlast av å bo på et av våre pleiehjem, slår Johannessen fast.
Dyrebeskyttelsen Kongsberg hentet Augusta fra et dødsbo i vinter. Treåringen viste seg straks som en menneskekjær, tillitsfull, leken, kontaktsøkende, sosial og selskapssyk hunnkatt.
Den skjønne kattepusen ble innlosjert på Kattehuset sammen med venninnen Fridoline. Mens den seks år eldre fruen måtte avlives på grunn av skjelettsykdom, greide veterinæren å redde livet til Augusta.
Men for øyeskaden hun hadde med seg til Kattehuset, var eneste utvei å fjerne venstre øye.
Klare kriterier
Kriteriene er nøye uttenkt og handler ført og fremst om dyrenes velferd. Nye og stramme lukter, stadig nye beboere – noen av dem utagerende og psykisk ustabile – kan være utfordrende for dyrene.
– Dyrebeskyttelsen identifiserer potensialet i en eller flere katter. Så besøker jeg Kattehuset for å gjøre mine vurderinger. Ved ett tilfelle reiste jeg nesten 40 mil tur-retur Ål i Hallingdal for å hente en katt, forteller han.
– Ved første møte går jeg inn i rommet til katten, setter meg ned og ser en annen vei. Så måler jeg hvor lang tid den bruker før den oppsøker meg. Det gir svar på hvor bekvem katten er med å forholde seg til nye mennesker.
Flere «tester» avklarer potensialet for å håndtere ulike utfordringer som forskjellige mennesker kan utsette dyrene for.
– Jeg kan for eksempel ta plutselig tak i kattens bakbein for å observere hvordan den svarer. Blir den aggressiv eller redd, er det ikke optimalt. Gir den etter og inntar en passiv posisjon som å legge seg ned, er det positivt i denne sammenheng.
Også sensibilitet på høye lyder og brå bevegelser er en viktig faktor.
– Jeg kan slippe en neve med gafler i gulvet i nærheten av katten. Normalt er det at de blir redde og gjemmer seg. Hva jeg måler, er hvor lang tid det tar før de kommer fram igjen og jeg gjenvinner tilliten.
Tar med fluktdyr hjem
Johannessen utviklet ideen og konseptet med dyrs positive effekt på psykisk helse hos eldre mens han drev sin egen fysioterapeutklinikk på Stureplan i Stockholm.
Dyreassisterte intervensjoner har ofte positiv virkning på psykisk helse generelt. Stadig mer utbredt er det å bruke dyr blant annet til behandling av posttraumatisk stresslidelse, angst og depresjon.
Ingen skal påstå at Øystein Johannessen legger fra seg jobben på kontoret.
– Høns som vi også bruker i terapi, er fluktdyr og vanskelig å temme. Dermed tar jeg med én dag unge kyllinger hjem i seks til åtte uker for å venne dem til menneskehender, forklarer han.
Også akvariefisk, profesjonelle terapihunder og besøkshunder er en del av Johannessens konsept for dyrerassisterte intervensjoner ved Villa Skaars mange pleiehjem.
Virksomheten støtter seg også på utdannede terapihunder med målrettede intervensjoner som gangtrening samt alternativ til beroligende medisiner.
Villa Skaar er eneste omsorgshjem i Norge med dyreterapi som en planlagt del av virksomheten. Øystein Johannessen er en pioner i Norge innenfor dyreassistert omsorg og jobber utelukkende med pleieområdet i Villa Skaar.
FAKTA:
Lier: Villa Skaar Sylling ved Tyrifjorden og Villa Skaar Frogner på tettstedet Egge (hovedkontor).
Jevnaker: Villa Skaar Jevnaker.
Øvre Eiker: Villa Skaar Vestfossen.
Oslo: Villa Skaar Kajalund i Bydel Ullern.
Eidsvoll: Villa Skaar Bøn ved Råholt og Villa Skaar Valstad på Eidsvoll Verk.
Lunner: Villa Skaar Lunner på Roa.
