Tekst og foto: Julie Rigvår
Ansiktene deres er som maskene faller. – De husker kanskje ikke hva som skjedde i går, men musikken sitter i dem.
En frivillig hjelper på bakerste rad uttrykker det alle i rommet kan se så tydelig: I kveld er alle med.
Julesanger fyller Tårnåsen aktivitetssenter denne mandags ettermiddagen. Over 40 personer har møtt opp for å synge sammen. Mange av dem med demens. De har med seg en pårørende eller en frivillig som ledsager.
De synger også med.
Sangpedagog og dirigent Kristin Fredbo Gramstad tar imot alle med et varmt smil. Sammen med pianist og musikkterapeut Ann-Margreth Ånestad leder hun en to timer lang øvelse opp mot den kommende julekonserten.
Ro gjennom sang
Før korøvelsen starter, møter BY Follo to damer på midterste rad. De er tidlig ute i dag og gleder seg til å begynne.
– Dette er venninna mi, sier Anne-May og lener seg mot Berit.
Anne-May er frivillig og følger ofte Berit til korøvelsene. Berit fikk en demensdiagnose for et par år siden. Hun smiler og introduserer seg.
– Jeg heter Berit, men alle kaller meg Bea, forteller hun og peker på navneskiltet.
85-åringen ble invitert til å bli med i Demenskoret for en tid tilbake. Da takket hun ja – uten å nøle.
– Det var helt naturlig for meg. Jeg har sunget i kor i over 35 år – fra jeg var 15 til 50. Det er fantastisk å kunne gjøre det igjen, forteller Bea.
Selv om stemmen hennes nå er påvirket av sykdommen og hun har utfordringer med å snakke, er gleden ved å synge fortsatt der.
– Stemmen min er ikke som før, men det er godt å kunne bruke den i sang. Jeg elsker musikk, sier hun med et smil.
Bea deler sine tanker om hva koret betyr for henne:
– Det gjør noe med meg å være her. Jeg klarer å takle diagnosen bedre – for den er ikke morsom. Men det hjelper å være sammen med andre å synge. Dem som er her, får meg til å le og ha det moro. Det gir meg glede.
Styrke i samhold
Rune Mathiesen er styreleder i Nordre Follo Demenskoret. Han forteller om forberedelsene til julekonserten som skal holdes 3. desember.
– Vi synger tradisjonelle julesanger, blant annet Nordnorsk julesalme, Deilig er jorden og O helga natt. Det er noe for enhver smak, slår han fast.
Demenskoret ble stiftet i fjor, og Rune engasjerte seg tidlig i koret. Hans interesse for saken strekker seg imidlertid lenger enn korets oppstart. Lederen har personlig erfaring med demens ettersom kona hans er rammet av sykdommen.
– Hun er dessverre for syk til å være med her, men jeg synes likevel det er meningsfylt å bidra, forteller Rune.
Som tidligere kormedlem og styremedlem i et annet kor, har Rune både erfaring og kompetanse han kan bruke i arbeidet med Demenskoret.
– Det vi ser er at når deltakerne synger kjente og kjære sanger, opplever de stor glede. Å bruke toner og ord har vist seg å være god terapi i demensomsorgen.
Rune forteller også om tilbakemeldinger fra pårørende:
– Mange sier at de merker hvor bra deltakerne har det etter øvelsene. Selv om det er forbigående, gir det dem et viktig påfyll hver uke.
Han understreker hvor mye mestring og fellesskap koret gir deltakerne.
– Flere har tidligere sunget i kor, men måtte slutte etter at de fikk en demensdiagnose. Nå får de mulighet til å fortsette her.
Viktig for demente og pårørende
Sangpedagog og dirigent Kristin Gramstad for Nordre Follo Demenskor setter stor pris på at pårørende også deltar under øvelsene.
– Det er så flott at både pårørende og frivillige synger med. For dem med demens er det godt, men like viktig kan det være for de pårørende. En stor styrke ligger i det å oppleve ting sammen, sier hun.
Det øves på Julekveldsvisa. Etter at sangen er ferdig, kommenterer Kristin:
– Jeg så ikke en person som ikke sang. Alle var med nå.
Rommet blir stille. Musikkens har skapt et øyeblikk av ro og fellesskap – i kveld også.
