Tekst og foto: Katharina Wiig
Våte snuter, logrende haler og bedårende øyne. Små kropper med silkemyk pels som ivrig biter i skolisser, bukser og fingre. Litt klynking og små poter som snubler litt i hverandre.
Ivrig bykser de fem valpene, som kom til verden for litt over en måned siden, rundt mamma Quba. Hun har all grunn til å være stolt. Valpene er fremtidens fører- og servicehunder.
På Hundeskolen Veiviseren finner du verdens søteste elever. Små krabater løper frem og tilbake mens halene går som trommestikker. De tumler over og under hverandre, spiser litt, tisser på gulvet og sover masse.
Qubas fem valper er uvitende om at i fremtiden venter en viktig jobb. De skal bli fører- og servicehunder.
90 prosent labradorer
Hundeskolen Veiviseren åpnet i 1980 og har kapasitet til å trene over 30 hunder i året. Skolen har vært eid av Norges Blindeforbund siden 2010 og er den største førerhundskolen i Norge.
– Rundt 90 prosent av hundene er labradorer, men vi har også noen kongepudler og golden retrievere. Labradorene er en rase som passer utmerket som fører- og servicehund. De er energiske, sosiale og lette å motivere, forteller Neal Wallis.
Han er daglig leder på Veiviseren og trives utmerket på arbeidsplassen i Ås.
Hunder har alltid vært et viktig innslag i livet i Neal. Han har en unik kompetanse når det kommer til samhandling med hund.
Rundt om i Norge er det hunder som jobber innen polititjenesten, søk og redning og som fører- og servicehunder. Neal har jobbet med dem alle sammen.
– Hunder er til stor glede og hjelp for mennesker. Det er fint å se hvordan hundene kan brukes som hjelpemiddel for å gjøre hverdagen lettere, sier han.
Det er lett å forstå entusiasmen hans. Det er jo ikke alle som er så heldig å ha både to- og firbeinte kolleger.
Fôrvertene legger grunnlaget
Veien fra å være en søt valp til å bli en topptrent førerhund er lang, og innebærer en omfattende utdannelse.
Opptreningen skjer over lengre tid og avsluttes ikke før brukeren og hunden samarbeider godt.
For at hunden skal bli gode øyne for en blind eller en god hjelper for en funksjonshemmet, må den vokse opp i et godt hjem. Hunden skal også kunne omgås mange forskjellige mennesker.
Første steg i utdanningen er at valpen får et harmonisk hjem. Det er her fôrvertene spiller en viktig rolle.
Som fôrvert trenger du ikke ha forutgående hundekunnskap da Veiviseren har egne fôrvertkonsulenter som gir full oppfølging gjennom hele perioden.
Du får delta på fôrvertsamlinger hvor en trener er til stede og jobber sammen med dere. Samlingene skjer hver fjerde til sjette uke. Her får du opplæring i treningsmetoder samt tips og råd.
– For å bli fôrvert må du gjennom en søknadsprosess. Deretter avholdes et informasjonsmøte hvor mulige fôrverter får en oversikt over prosessen. Vi er veldig tydelige på våre forventninger og krav til fôrvertene, forklarer Neal.
Det tøffeste øyeblikket
Hundeskolen ønsker at alle fôrverter skal lykkes. Kunnskapsrike og dyktige trenere står klare til å hjelpe deg underveis i prosessen.
Det kan være litt krevende i starten, men det er absolutt mer moro enn arbeid.
Arbeidsoppgavene inkluderer blant annet å lære valpen å gå i bånd og at søtnosene ikke skal ligge på sofaen.
Er du bekymret for kostnadene, skal du vite at Veiviseren dekker kostnader til veterinær, helse, forsikring og kennelopphold.
Som fôrvert betaler du for fôr og leker til valpen.
Et år senere kommer den aller største (og vanskeligste) utfordringen. Nå skal du nemlig levere tilbake hunden!
– Det er ikke uvanlig med noen tårer når hunden skal tilbake til oss. Men fôrvertene vet hva de går til og hva det betyr å ta med valpen hjem, forsikrer Neal.
Når du står der med hunden i armene og skal overrekke den til Veiviseren, hjelper det å tenke på at du har bidratt til at hunden skal hjelpe et annet menneske.
Dessuten: Du kan få møte hunden «din» igjen. Den kan komme til deg i helger og ferier. Når hunden er ferdig trent, kan fôrvertene møte dem sammen med brukeren.
Les mer (og søk) om å bli fôrvert her
Mer enn bare en hund
Førerhunden er ett av de beste hjelpemidlene en blind eller svaksynt kan få for å kunne leve et selvstendig liv.
En førerhund er mer enn bare en førerhund. I tillegg til å gi brukeren frihet og livsglede, blir hunden en venn og en del av familien.
Med andre ord: En ferdig utdannet fører- og servicehund sørger for at du er i trygge hender, eh, poter!
Du må søke om service- eller førerhund hos NAV. Søkere må gjennomføre et fôrkurs hos Norges Blindeforbund. Deretter vil søker godkjennes og innvilget en hund.
– Vi drar hjem til bruker for en karteleggingssamtale. Her har vi lange samtaler med bruker, og vi sjekker også boforholdene, sier Neal.
Deretter venter en match-making session for å finne rett hund til brukeren. Neal understreker at det er viktig å finne en hund som passer til brukeren.
– Vi ser på livsstilen til brukeren og gemytt og aktivitetsnivå hos hunden. Det er viktig å finne den perfekte match. En aktiv hund egner seg dårlig hos en bruker som ikke kan bevege seg mye.
Når den perfekte match er klar, må bruker og hund på kurs. Oppæringen dekker alt fra mating til stell og bruk av hund i tjeneste.
– Etter endt kurs blir hunden med hjem til bruker i fem dager. En hundetrener er med og sjekker at alt fungerer. Det er viktig at både bruker og hund er komfortable. Samarbeidet dem imellom skal fungere optimalt, sier Neal.
Hundeskolen Veiviseren følger jevnlig opp i de kommende årene.
– Vi har et godt sikkerhetsnett og både bruker og hund får oppfølging. Det er ikke bare brukeren som skal ha det bra. Hunden skal også behandles rett. Dyrevelferd er meget viktig for oss. Hunden er et levende vesen, ikke et inventar eller verktøy, understreker Neal.
Takk for lang og tro tjeneste
Etter lang og tro tjeneste kan førerhunden gå av med pensjon, ofte når den fyller 10 år. Akkurat som oss mennesker blir hunder slitne, enten fysisk og/eller mentalt. Dersom hunden fungerer tilfredsstillende, kan den jobbe som førerhund frem til fylte 12 år. Da må den pensjoneres.
Mange frykter at en pensjonert førerhund avlives. Det er heldigvis IKKE sant. Den firbeinte sjarmøren er ettertraktet og Neal forsikrer at det ikke er noen vanskeligheter med å finne et godt hjem til pensjonistene.
Noen førerhundbrukere velger å beholde hunden videre som pensjonist, enten som eneste hund eller sammen med en ny førerhund.
Andre igjen velger å gi fra seg hunden. Da får ofte fôrvertene som hadde hunden som valp tilbud om å få hunden tilbake. Det er heller ikke uvanlig at hunden flytter inn til venner eller familie av brukeren.
– Det er vårt ansvar å finne et godt hjem til de pensjonerte hundene, men det er aldri noe problem, smiler Neal.
Førerhundvettreglene:
Hvis hundeeiere og folk flest lærer seg reglene, vil det bety en mye enklere og tryggere hverdag for både dem selv og landets cirka 300 førerhundbrukere.
- Jeg jobber når selen er på. Ikke klapp, snakk eller ta øyekontakt med meg.
- Hold hunden din på avstand, så vi ikke møtes for tett.
- Gi deg gjerne til å kjenne, og fortell eieren min at du har med hund.
- Hvis jeg går uten sele, spør eieren min om det er greit før du slipper din hund bort til meg.
- Gi meg ikke godbiter – det er det bare eieren min som får gjøre.
- Hvis du vil gjøre oppmerksom på en fare, si fra til eieren min.
- Hvis jeg går uten sele, kan du spørre eieren min om å få klappe meg.
Takk for at du viser hensyn!
Kilde: Norges Blindeforbund