Maria, Øyvind og Vasco glemmer aldri dagen de tok sine første steg inn i hver sin skolegård, i hvert sitt land og på hver sin tid.

Min første skoledag

Tekst og foto: Julie Rigvår

Over seksti tusen elever setter seg denne uken foran sin nye skolepult for første gang. Og med det følger både forventninger, spenning og kanskje litt nerver.

BY Follo har snakket med tre Follo-beboere om minnene fra deres første skoledag. Øyvind (skolestart i 1958) fra Norge, Vasco (1987) fra Portugal og Maria (1991) fra Sverige glemmer aldri dagen de tok sine første steg inn i skolegården.

Selv om de vokste opp i ulike land og forskjellige miljøer, har de én ting til felles: Den første skoledagen var full av forventninger.

Skole annenhver dag

Øyvind Pålshaugen.

Øyvind Pålshaugen vokste opp på Løten og var godt forberedt da han begynte på skolen. Uten at foreldrene visste det, hadde Øyvind allerede lært seg å lese og skrive som fireåring. Med to eldre søsken og en nysgjerrig natur, knekte han tidlig lesekoden. Skoledagen var han mer enn klar for.

– Jeg gikk på en grendeskole og bodde tre kilometer unna skolen. Vi gikk på skolen annenhver dag. Skolen hadde totalt 22 elever. Den var delt inn i småskolen fra 1. til 3. klasse og storskolen fra 4. til 7. klasse.

Øyvind husker godt den første skoledagen og sykkelturen til skolen. Moren syklet, og den lille gutten med ransel satt bakpå sykkelen.

– Den sortlakkerte sykkelen kan jeg huske godt. Jeg holdt meg godt fast til setet. Moren min hadde på seg et blomstermønstret skjørt som blafret mens vi syklet, minnes Øyvind.

– Årsaken til at jeg husker sykkelturen så godt, er følelsen av at hun kun hadde fokus på meg; at jeg ikke «bare» var en del av flokken på tre.

Øyvind husker tydelig hvordan klasserommet så ut. For en uke siden besøkte han Folkemuseet med sine barnebarn. Der så han pulter som lignet på den han fikk tildelt på sin første skoledag. Det vekket minner.

– Jeg husker at gutten som satt ved siden av meg, begynte å skrive noen bokstaver i det ene hjørnet på arket. Men så fortsatte bokstavene nedover på siden, og de ble bare større og større. Jeg forsto ikke hvorfor han gjorde slik. Vi hadde jo ikke hørt om dysgrafi, forteller Øyvind.

Selv om Øyvind var kjent med skolen gjennom sine eldre søsken, var ikke alt helt på plass likevel.

– Jeg visste at læreren het Madsen og trodde det var navnet på alle lærerne.

De mystiske bokstavene

Vasco Henriques.

Helt sørvest i Europa satt Vasco Henriques i spenning før hans første skoledag. Portugiseren var ivrig etter å lære om nye temaer. Likevel følte han at fremgangen på undervisningens var treg. Vasco ønsket mer faglig påfyll, men syntes tempoet gikk sakte.

– Jeg var svært ivrig etter å lære og elsket alt det nye skoleutstyret min mor hadde kjøpt til meg. Men jeg visste ikke helt hva alt skulle brukes til.

Vasco husker godt sitt første møte med den nye klassen.

– Min mor plasserte meg i midtgangen på annen rad. Den første raden var mest ettertraktet, og det oppsto diskusjoner om hvem som fikk sitte der. Til slutt overtok flesteparten av jentene disse plassene. Jeg husker også da læreren presenterte seg. Stemmen hennes var høy og ga gjenklang i hele rommet.

Vasco gledet seg til undervisningen og var ivrig etter å lære mer – og det raskt.

– Flere av oss spurte når vi skulle lære nye bokstaver. Vi var spesielt nysgjerrige på bildene som sto til bokstavene. Bokstaven «Z» husker jeg som et stort mysterium. På bildet var det et barn som vinket, og vi kunne bare ikke forstå hva barnet gjorde. Læreren sa alltid vi måtte vente. Det syntes vi var kjedelig.

Svensk allsang på engelsk

Maria Dremé.

Svenske Maria Dremé fikk begynne på skolen ett år tidligere enn normalt. Dem rundt henne syntes hun var klar for skolegang – og det syntes Maria også. Med to eldre søsken på samme skole, kjente hun klasserommet ut og inn.

– Klassene var delt inn. Enten gikk man om formiddagen, eller så gikk man om ettermiddagen. Vi som hadde gått på førskolen, gikk sammen rundt tre timer hver dag.

Maria ser tilbake på sin første skoledag med glede.

– Jeg husker den dagen godt. Mamma og pappa fulgte meg til skolen, og jeg hadde på meg en kjole som jeg var veldig glad i. Oppropet fant sted i klasserommet. Jeg var ikke nervøs, bare spent, for selve skoleområdet var kjent for meg.

Bilder fra hennes første skoledag har hjulpet Maria med å huske detaljer. Skolen hadde en fleksibel tilnærming til læring. Selv om det var strukturerte undervisningstimer, la skolen vekt på selvstendig arbeid.

– Undervisningen tillot mye fritt arbeid, noe jeg satte pris på. Men det ga også utfordringer. Vi måtte selv velge fokusområder, som kan oppleves både positivt og negativt. Jeg husker at vi skulle skrive opp hvilken side vi var på i boka, forteller Maria.

En time i uken var hele skolen samlet til allsang.

–Siden vi var en liten skole, fikk vi plass i ett klasserom. En lærer som het Ulla, spilte piano, og vi sang til. Noen ganger på engelsk. Ingen av oss i første klasse kunne engelsk, men det opplevdes bare som veldig gøy. Det kom ut mange morsomme ord av det, ler Maria.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *