Marion er balkongbonde og andemamma

Tekst og foto: Kari Kløvstad

Egen mat og fred i hodet. Dette er to av hovedårsakene til at Marion Bræstrup Løsnes på Langhus gjerne vil ha hage, og hun har også funnet seg godt til rette på balkongen, der det bugner av grønnsaker i rader med potter.

Dette er tredje sommeren Marion Løsnes er balkongbonde i ei blokkleilighet på Vevelstadåsen. Sola skinner inn fra sørvest, og plantene koser seg i varmen. Det startet med at musikkterapeuten anla kjøkkenhage ved huset til foreldrene nede ved stasjonen, og der holder hun det fortsatt gående. Men hun fant raskt ut at det også var praktisk å ha et godt utvalg med urter og grønnsaker bare noen skritt fra kjøkkenet. Det hører også med at Marion og mannen Elling har både danske landende og vaktler, og det ble en god historie da lille Adorabilis ble klekket i rugemaskinen på stua tidligere i sommer. Dette kommer vi tilbake til.

Mye av det meste

Det er over 20 potter med tomater av ulike sorter på den romslige balkongen. Mellom står agurker, paprika, auberginer, poteter og en artisjokk. Den friske salaten har vært til stor glede, men nå er den spist opp.
– Jeg er dårlig på å begrense meg, og når jeg har sådd om våren, vil jeg gjerne ta vare på alle plantene. Jeg har lært at det er lurt å velge busktomater og andre sorter som er greie i potter og ikke blir så store, sier Marion. Hun setter pris på å være selvberget på mange områder, og har erfart at det er mye mental helse i å stelle med planter.

Dyrk det du liker

– Har du noen råd til andre som kunne tenke seg å forsøke seg?
– Begynn med å dyrke noe du virkelig har lyst til å spise, og ikke start for stort. Mine personlige favoritter er bønner og egne tomater og agurker. De smaker mye bedre enn de fra butikken. Vær klar over at en del planter trener mer gjødsel enn du tror. Jeg bruker bokashi og gjødsel fra endene, pluss avfallet fra plantene. For nybegynner er det mye informasjon å finne på YouTube, foreslår Marion, som har søkt mye
– Når du dyrker selv, må du godta at ikke alt går bra. Jeg har aldri dårlig samvittighet for det jeg ikke rekker over, og nyter det jeg får til, selv om ikke alt er så velholdt hele tiden.

Med andunge på festival

Marion har i dag sju vaktler og åtte ender ved kjøkkenhagen nær foreldrenes hus. Tidligere i sommer var det på grensen til dramatikk da ei lite andefrøken kom til verden i rugemaskinen på stua.
– Vi skulle på middelalderfestivalen på Hamar, og den lille andungen kunne ikke være alene hjemme. Resultatet ble at vi tok henne med, og hun satt for det meste i en bæresele på brystet mitt, og om natta som hun i soveposen sammen med meg i teltet. Hun ble en festivalmaskott og fikk navnet Adorabilis, sier Marion Løsnes og ler. Nå har anda blitt stor, og koser seg sammen med se andre ute på beite.