Tekst og foto: Kari Kløvstad
Liahøi i Ås er stedet for barndåper, bryllup, begravelser og mange andre små og store begivenheter. Men det koster penger å holde liv i et 100 år gammelt grendehus. Nå frister styret igjen med distriktets reneste og ryddigste loppemarked.
Mandelkvernene står ved siden av kransekakeformene og i tekstilavdelingen henger bluser og jakker sirlig på rad. Gensere og gardiner ligger i velordnede hauger med tellekanter, og bøkene har sitt eget “bibliotek”.
– Det er klart tingene vil flytte på seg når kundene kommer, men da rydder vi bare opp igjen etter stengetid, sier Marit Aschehoug. Hun er en av drivkreftene bak loppemarkedet sammen med Bente Sneis, som er leder av styret. Deres erfaring er at kundene kommer fra hele Østlandet og setter pris på at loppene som selges er hele og rene.
Årets loppemarked åpnes på ettermiddagen torsdag 15. august og holder det gående i to langhelger. Det er egen auksjon hver lørdag, med best utvalg den første.
– Vi har så mange lopper på lager, at det vil hele tiden bli fylt på med nye varer, sier Bente Sneis.
Alt går til grendehuset
Liahøi fylte 100 år i 2023, og ble feiret med fullt hus, lapskaus, øl og dram, etter gammel tradisjon. I hovedsalen er det mulig å dekke på til 120 gjester. Men det koster penger å holde liv i bygningen, og alle inntektene kommer fra loppemarkedene som arrangeres to ganger i året. Oljefyren måtte ut for noen år siden, og varmepumpene er skiftet. En vegg måtte fornyes, og det dukker stadig opp nye vedlikeholdsprosjekter. Det er rundt 30 frivillige i aksjon under loppemarkedet, og inntektene pleier å ligge på i underkant av 200.000 kroner.
– I år skal vi over, sier Bente Sneis. Hun har varebilen klar og skal hente en stor salong, som noen vil kvitte seg med. Noen av møblene ender også i grendehuset.
Våpen og vemod
Loppegjengen har tømt mange dødsbo, og de blir også kontaktet når folk skal flytte fra et stort hus og over i leilighet. Ellers er det mange som har noe å kvitte seg med.
– Noen ganger er det vemodig å se hva vi får inn. Nå har vi blant annet to fine sølvskrin med personlige inskripsjoner, sier Marit Aschehoug.
En gang fikk hun inn det hun beskrives som et stort, stygt fat med et bilde på, og regnet med at det måtte de kaste. Da kom det ei dame som ble utrolig glad. Bildet var av klassen hun gikk i på folkehøgskole, så dette fatet hadde hun ønsket seg.
Våpen er ikke uvanlig å få inn, og Marit har også vært hos politiet med en håndgranat. Sprengladningen var fjernet, men det var det ikke enkelt å se.
– Det er så mye snakk om bruk av kniv for tiden, og jeg har samlet de største våre i en egen kasse, som jeg passer på. Der ser jeg an kundene, sier Marit.
Bytter ut kaffekrusene
De to kvinnene sliter med å si hva som er bestselgerne.
– Bøker selger veldig bra. Det samme gjør småting og leker. Og så har vi samlerne som vil ha alt fra veggur til radioer, plater og gamle servicer. Vi har et marked for det meste, mener arrangørene.
– Handler dere selv?
– Jeg kjøper kaffekrus hvert halvår, leverer dem inn igjen og kjøper nye, sier Marit Aschehoug og smiler.
