Tekst og foto: Kari Kløvstad
– Kopper er noe som kommer så tett på, og de hører med til ritualene våre. Bare tenk på morgenkaffen. For kunsthåndverkerne Lene Tori Obel Bugge og Kjersti Teigen er det enkelt å forklare hvorfor kopper har fått en så stor betydning.
Dreieskiven står i den ene enden av verkstedet, som ligger langt ute på et jorde i Ski. Arbeidsbenken der det støpes står i den andre delen av rommet. Rundt er det hyller med kopper, vaser, tripoder og fat. Det meste er ferdig, men en del er også midt i prosessen. En helt ny serie med tekopper skal være med på en anerkjent utstilling. Foreløpig er de grå og står til tørk, og det er fortsatt litt hemmelig hvordan de skal dekoreres.
Har holdt sammen
Lene Tori Obel Bugge og Kjersti Teigen har hatt verksted sammen i 32 år. Duoen møttes på Kunsthøgskolen i Bergen, og fant raskt ut at de trivdes i hverandres selskap.
– Jeg er litt nøye og liker meg sammen med noen som kan rydde og vaske. For det er ikke noe hyggelig å ta over ei dreieskive som er innsmurt i gammel leire, sier Kjersti. Det er hun som er kjent for å være pirkete, også rent kunstnerisk og lager kopper med snorrett geometriske detaljer eller nøye uttenkte mønster. Lene er friere i stilen. Alle koppene trenger ikke være nøyaktig like store, og dekoren kan variere litt, men det er aldri tvil om signaturen.
Travel høst
Arbeidene til de to kunsthåndverkerne er populære. Begge har gjort seg fortjent til Statens garantiinntekt, og også denne høsten blir arbeidene deres å se mange steder. Kjersti er en av ti kunstnere som skal delta under utstillingen “Kopp og skål!”, som åpner i Kunstbanken i Hamar i november. Lene har takket nei til å være med, for det er hun som har fått det ærefulle oppdraget å kuratere utstillingen. Da vil hun ikke blande kortene.
En gruppe med kopper skal til Årsutstillingen, som dette året er i Trondheim. Dette er kunsthåndverkerens svar på Høstutstillingen og nåløyet er trengt. Lene er “månedens utstiller” i kunstnerkollektivet Brudd, som ligger i Markveien i Oslo, og slik går det slag i slag. Og begge er kjøpt inn av de store museene; flere ganger. Begge er innkjøpt av Nasjonalmuseet, og de følges av private samlere.
Kunst til folket
Ved siden av å være utøvende kunstner arbeider Lene Tori Obel Bugge også for Nitja senter for samtidskunst på Lillestrøm. Der er hun leder for kunstvisitten, som formidler kunst til institusjoner innen psykisk helse i Akershus.
– Dette er et offentlig tilbud, som drives med støtte fra fylkeskommunen og Lillestrøm kommune, og jeg er så glad for at vi har fått beholde det.
Noe eget med kopper
Selv om de to kunstnervenninnene lager andre ting enn kopper, er det dem i alltid kommer tilbake til.
– Kopper er blitt en lidenskap. Du tar i dem, kommer tett på og putter den til og med i munnen. Og bare tenk på det rituelle, enten vi snakker om morgenkaffe eller kaffepauser.
Men en kopp er ikke bare en kopp. Duoen ramser opp. Den skal være god å holde i, behagelig å drikke av og fin å se på.
Det hvite gullet
Flytende porselen og porselensleire er hovedmaterialet i koppene. Det blir også kalt det hvite gullet. Mye av det som Kjersti har laget den siste tiden er støpt i former. Fasongen på koppene er litt skeiv og mønsteret går fra stram geometri til mer lekne linjer.
Hun har rørt ut den flytende porselenet i et spann, og heller en tynn stråle over i formen, til hun har fått akkurat nok. Hanken lages ved siden av. Så gjelder det å ta tiden nøyaktig, så alle koppene blir like tykke, når porselenet stivner. Når koppen kommer ut av formen må den tørke, og så pusses.
– Men vi er ikke ferdige der. I tur og orden venter råbrenning, glassurbrenning og dekorbrenning, før den ferdige koppen står klar.
