For noen er norske menn selve definisjonen på trygghet, respekt og stabilitet. For andre oppleves de som forsiktige, følelsesmessig lukkede og altfor lite romantiske.
Tekst: Julia Algerchik
Vi har snakket med kvinner som åpent forteller om dating, ekteskap, forventninger og møtet mellom to helt ulike forestillinger om kjærlighet. Kvinner fra Belarus, Ukraina og Estland forteller om dating, kulturforskjeller og kjærlighet i Norge.
– Jeg følte meg trygg med norske menn
For seks år siden kom Liza (27) fra Belarus til Norge gjennom et studentprogram. Etter at hun fikk internasjonal beskyttelse, begynte hun å date norske menn – først og fremst gjennom Tinder og Snapchat.
Noen møter stoppet etter én date, andre utviklet seg til lengre forhold.
Det første hun la merke til, var forskjellen i hvordan menn oppførte seg.
– Nesten alle ønsket sex allerede første kvelden, men når jeg sa nei, respekterte de det. Ingen presset meg eller tok på meg mot min vilje. Det betydde mye for meg, forteller hun.
Liza beskriver norske menn som høflige, rolige og taktfulle.
– I Belarus hendte det at gutter prøvde å kysse eller holde rundt meg selv om jeg ikke ville. Her opplevde jeg mer respekt for personlige grenser.
Hun trekker også frem at norske menn ofte virker velstelte, vennlige og positive.
Likevel er det én ting hun savner.
Savner blomster og romantiske gester
I hjemlandet er det vanlig at menn viser interesse gjennom blomster, små gaver eller ved å invitere på restaurant.
– Jeg husker at jeg gikk tur med en norsk gutt i Oslo, og vi gikk innom en butikk der jeg så noen vakre peoner. Jeg hintet ganske tydelig om at jeg likte dem, forteller hun.
Hun håpet han skulle kjøpe buketten til henne.
– Men det skjedde ikke. Til slutt kjøpte vi hver vår is, og jeg kjøpte blomstene til meg selv.
Liza ler når hun forteller historien, men innrømmer at hun faktisk ble litt såret.
– Det handlet jo ikke om penger. Jeg ønsket bare litt oppmerksomhet og omtanke.
Hun mener romantiske handlinger også handler om trygghet og maskulinitet.
– Det er noe fint med menn som ønsker å glede kvinnen de er sammen med uten at det må være en spesiell anledning.
Senere møtte hun en annen nordmann som var helt annerledes.
– Han kom med blomster, små gaver og tok meg med ut. Det viste seg at han tidligere hadde vært sammen med en russisk kvinne, så kanskje han hadde lært litt, sier hun og ler. – Han hadde seriøse hensikter med meg – han ville stifte familie og få barn. Men jeg skjønte etter hvert at jeg likevel ikke likte denne mannen, og vi gjorde det slutt.
I dag bor Liza sammen med kjæresten Kjetil. Hun forteller at han dekker mesteparten av utgiftene mens hun leter etter jobb, og at hun fortsatt er imponert over hvor mye norske menn gjør hjemme.
– Han vasker klær, rydder og lager mat uten å tenke over det. I familien min hjemme var det alltid kvinnene som gjorde alt husarbeidet.
-Jeg vet ikke hvordan det vil bli i fremtiden, men hvis jeg igjen må velge en mann, blir det nok en nordmann.
– Hvor ble det av vikingene?
Oksana (44) kom til Norge fra Ukraina for to år siden. Hun hadde vært skilt lenge og ønsket å finne kjærligheten på nytt.
Hun dro flere ganger til Oslo for å gå på puber, nattklubber og kaféer i håp om å møte noen.
– Jeg så tydelig at menn var interesserte. De smilte og så på meg, men nesten ingen kom bort for å snakke, forteller hun.
For henne ble det et kultursjokk.
– I Ukraina ville en mann tatt initiativ med én gang.
Hun mener norske kvinner ofte er mer selvstendige og direkte enn kvinner i Øst-Europa, og at dette har påvirket norske menn.
– Her er det helt normalt at kvinner tar første steg, inviterer på drink eller foreslår å møtes. For meg var det veldig uvant.
Hun ler når hun beskriver sine første inntrykk av norsk datingliv.
– Jeg tenkte flere ganger: Hvor ble det av vikingene? De sterke, bestemte mennene?
I dag har hun kjæreste – men han er opprinnelig fra Georgia.
Reagerte på norsk datingkultur
Sasha (20) bodde nesten tre år i Norge før hun nylig flyttet tilbake til Ukraina. Hun forteller at hun tidlig ble kjent med en norsk gutt på sin egen alder via et nettsted.
– Han bodde alene, jobbet og forsørget seg selv. Det imponerte meg.
Men etter hvert ble hun overrasket over holdningene hans.
– Han sa at nordmenn ofte ikke tenker på familie før de er rundt 30 år, og at det er normalt å «samle erfaring» før den tid. Det anses også som normalt å bytte seksualpartnere, selv om man er i et forhold.
Hun reagerte også på forholdet til penger.
– Jeg levde på veldig lite støtte, men likevel forventet han at vi skulle dele alt 50/50 når vi var ute. Jeg likte det ikke, men jeg var for sjenert til å si det høyt. Jeg tror egentlig at han var gjerrig; i varmen kunne han ikke engang kjøpe en liten flaske vann til meg, sier Sasha.
-Jeg husker også at jeg bar poser med mat fra butikken. Han gikk ved siden av og forsøkte ikke engang å ta dem fra hendene mine. Han tok dem først da jeg bokstavelig talt la dem i hendene hans, men han ble veldig overrasket.
Forholdet tok slutt etter et par måneder. Hun opplevde også at flere norske menn forventet intimitet svært raskt.
– Mange foreslo bare å gå tur og så dra hjem sammen etterpå. Flere ble overrasket da jeg sa nei.
Sasha mener enkelte nordmenn har stereotype forestillinger om kvinner fra Øst-Europa.
– Noen virker å tro at vi er veldig lette å få til sengs. Men vi ønsker jo romantikk og omtanke, akkurat som alle andre.
Nakne kulturforskjeller
Hun forteller om én mann som skilte seg ut.
Han kunne litt russisk og ukrainsk, sendte henne blomster og inviterte henne på restaurant.
– Han hadde til og med kjøpt billetter til reisen slik at jeg kunne komme og møte ham.
Han møtte henne i presentabelt antrekk, med en blomsterbukett og en liten gave — et sølvkjedeanheng. Etterpå spiste de middag på en restaurant, hvor nordmannen betalte for alt.
Likevel oppstod det problemer.
– Han ville hele tiden holde rundt meg og være fysisk nær veldig fort. Etter middagen foreslo han hotellrom, men jeg sa nei.
Mannen forsto ikke avslaget.
– Han mente jo at han hadde gjort alt riktig – blomster, gave og restaurant. Men for meg handlet det om følelser, ikke bare ytre ting.
Senere fikk hun høre at mannen var kjent blant flere ukrainske kvinner i byen for å stadig date nye jenter.
– Nordmenn er vanskelige å lese
Estiske Emma har bodd i Norge i 17 år og er mer kritisk til norske menn enn de andre kvinnene.
I starten gikk på dater med nordmenn, og hun fikk både blomster og ble invitert på restaurantmiddager. Likevel likte hun ikke å kommunisere med dem.
-De snakker hele tiden om penger, det er blitt slitsomt. Jeg foretrekker også åpenhet i forhold, men nordmenn klarer ikke å si «nei» rett ut — de går alltid rundt grøten, er så tolerante, og da blir det vanskelig å forstå hva de egentlig mener.
Hun beskriver dem som konfliktsky og vanskelige å forstå.
– De sier sjelden direkte hva de mener. Alt pakkes inn i høflighet og toleranse.
Emma mener også at mange nordmenn er svært opptatt av økonomi og planlegging.
– De liker forutsigbarhet og struktur. Mange fra Øst-Europa er mer spontane.
Hun mener kvinner som flytter til Norge bør være forsiktige med å gjøre seg avhengige av en partner.
– Lær språket raskt, få jobb og bygg ditt eget liv først.
Fant tryggheten i Norge
Ikke alle historiene handler om kulturkrasj.
Anna fra Belarus giftet seg med norske Anders for 19 år siden. Begge var godt voksne da de møttes.
– Selvfølgelig hadde jeg forhold før ekteskapet med menn fra Belarus og Russland, men det fungerte aldri, alle stakk av – kanskje fordi de ikke tålte min vanskelige karakter. Anders viste seg å være den mest tålmodige mannen jeg hadde møtt.
Hun forteller at han verken kom med store gaver eller overdådige romantiske gester.
Anna forteller at de første møtene med Anders fant sted på nøytral grunn – i Polen. Hun likte Anders, selv om han verken ga blomster eller gaver, men han tok henne med på restaurant.
– Jeg er ikke opptatt av disse tegnene på oppmerksomhet som kvinner fra mine hjemtrakter nærmest dør for. Det jeg trenger er noe annet – omsorg, beskyttelse, medgjørlighet og fornuft. Alt dette har jeg i mannen min. Og hvor kjærlig han er! Og nå forstår jeg at han er den beste faren i verden, han elsker våre to barn så mye. Han ga meg noe viktigere: trygghet, omsorg og stabilitet.
Overgangen til livet i Norge var likevel tøff.
– Jeg følte meg fremmed i starten. Språket var vanskelig, og jeg manglet et sosialt nettverk.
Det som gjorde forskjellen, var måten mannen hennes møtte problemene på.
– Han lovet aldri mer enn han kunne holde. Men hvis han sa noe, så gjorde han det.
I dag ser hun på det som en av de største styrkene ved norske menn.
– Mange viser kjærlighet på en roligere måte enn vi er vant til. Det betyr ikke nødvendigvis at følelsene er svakere.