Tekst og foto: Julie Rigvår
Valpen Alfa sjarmerte seg fra å være midlertidig gjest til å bli en uerstattelig del av familien. Fosterhjemtilværelsen startet en reise som snudde opp ned på livet til både familien og huskyen.
Dyrebeskyttelser over hele landet melder stadig om hunder som trenger hjelp av oss mennesker, deres beste venner. Men mangelen på fosterhjem som er forberedt på å ta imot en hund i nød, er stor.
BY Follo møter hundetrener Lena Sandstrand og kollega Marianne. Utenfor førstnevntes hus er den store hage et ideelt lekeområde for hunder. Omringet av idylliske, landlige omgivelser, finner vi et spesialtilpasset «graveområde» for nysgjerrige snuter. Vi ser lave trær som er enkle å klatre i, og rikelig med boltreplass.
To hunder kommer løpende ut av huset – ivrige etter å hilse. Det er Alfa og Era. Hundene løper fritt, utforsker hver krok og leker i det grønne gresset.
Stoppested ble fast hjem
I fjor høst dukket det opp en sjarmør som ikke hadde planer om å dra noe sted. Hunden Alfa ble født på et hundepensjonat i Kristiansand og kom til Lena sammen med broren gjennom Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus.
Lena fikk med seg Alfa hjem. Marianne tok broren.
– Mannen min sa at «nå holder det». Med en border collie og to døtre var det nok løping ut og inn av dørene. Men jeg klarte å overtale ham til å ta imot denne fire måneder gamle valpen, smiler Lena.
Hun lovte mannen å finne et permanent hjem til Alfa innen nyttår. Valper krever imidlertid mye omsorg og knytter raskt sterke bånd til sine eiere. Bare to dager etter at valpen begynte å sove på mannens hodepute, innså han behovet for en alvorlig samtale.
– Snart er det 1-årsdag for Alfa, ler Lena.
Alfa hopper nå opp på bordet.
– Det er mye personlighet og vanskelig ikke å falle for ham.
Starten på et samarbeid
Da Lena og Marianne begynte å jobbe sammen som frivillige med rehabilitering av hjemløse hunder, oppdaget de et stort behov for å øke kunnskapen blant vanlige hundeeiere.
Dette førte dem til GoodDog, en organisasjon som støtter flere omplasseringsorganisasjoner og har bred erfaring med adferdsspesialisering.
GoodDogs filosofi var klar: Å prioritere hundens behov. Nettopp det appellerte til Lena.
I våres tok Lena et avgjørende steg og etablerte sin egen hundeskole, avdelingen GoodDog Ski.
– Jeg vil dette skal være et sted der folk som søker kompetanseheving utover det omplasseringsorganisasjonen deres kan bistå med, kan kontakte meg og få hjelp «hands on», forteller Lena.
Med flere enn 13 års erfaring med hunder, er Lena nå i gang med videreutdanning i adferdsspesialisering. Hun planlegger å holde kurs og tilby veiledning fra sitt hjem.
Helomvendt holdning
Lena har personlig erfart hvor uforutsigbar veien til adoptering kan være. Selv om det ikke lå i kortene å adoptere Alfa, var det spesielt rasen Lena var tydelig på hun ikke ville ha.
– Egentlig ønsket jeg ikke en Alaska husky. Det er en blandingsrase kjent for sin selvstendighet og manglende samarbeidsvilje, forteller hun.
– I motsetning har vår border collie en høy grad av samarbeidsvilje og vil gjøre alt for å glede meg. Nesten til det punkt hvor Era lider litt av ‘flink pike’-syndrom. Alfa derimot, han gir oss «fingeren» om han ikke får det han ønsker.
Holdningen til hunderasen skulle derimot endre seg.
– Tidligere foretrakk jeg å jobbe med hunder som var samarbeidsvillige, men nå har jeg gjort en helomvending. Det er både gøy og lærerikt å håndtere hunder med så forskjellig adferd, mener Lena.
Når hun underviser, brukes disse erfaringene til å vise kursdeltakerne hvordan man kan forstå og møte hunders ulike behov.
Forventninger og forståelse
Lena påpeker et ofte misforstått aspekt ved hundehold. Mange mennesker har et litt forvridd bilde av hvordan en hund skal være.
– Mange forventer at de skal oppføre seg som hunder fra Disney-filmer, ikke som de dyrene de faktisk er. Det kan føre til utfordringer som at hunder utvikler adferdsproblemer.
Mens jeg ivrig noterer, merker jeg at Alfa har satt seg helt inntil meg. Jeg føler meg litt fastlåst, usikker på hvordan jeg skal få en stor hund som ham ned fra fanget. Lena er rask til å veilede, og jeg ler da det bare trengs et lite knips med fingrene for å løse situasjonen
Marianne, som har vært frivillig lenge, understreker behovet for en realitetsjustering blant dem som vurderer å bli fosterhjem.
– Jeg vet selv også at det er mange som tenker at hund i fosterhjem eller i omplassering er vanskelige hunder. Vi jobber med å få snudd slike misoppfatninger gjennom økt kunnskap, forteller hun.
Lene mener det er hundeeierne selv som setter dyrene i vanskelige situasjoner og forventer at de skal håndtere det.
– Folk får ofte et sjokk når de oppdager at det faktisk er et dyr de har med å gjøre – ikke en kosebamse.
Ønsker du å bli fosterhjem?
Hvis du vurderer å bli fosterhjem for en hund, er det greit å vite at omplasseringsorganisasjoner ofte velger hjemmene ut fra disse kriteriene:
Aller helst skal det være et trygt og rolig hjemmemiljø, gjerne utenfor storbyens kjas og mas. Hunden bør ha en liten gressflekk å bruke.
Små barn i hjemmet er ikke ideelt, og hunden bør ikke være alene hjemme de første tre ukene.
Som regel dekker organisasjonene grunnleggende behov som mat, veterinær og utstyr.
Marianne påpeker viktigheten av å forstå at fosterhjem ofte er en midlertidig løsning.
– Man blir jo glad i dem, men et fosterhjem varer vanligvis fra noen få uker til opptil seks måneder, forteller hun.
Prosessen med å tilvenne en hund til et nytt hjem, starter vanligvis etter tre uker. Da har hunden «landet» litt.
– Å gjøre hundene trygge på seg selv og få i gang tilvenningsprosessen, er kjempeviktig.
Lena forklarer utfordringene med rehabilitering av hunder som har opplevd mishandling eller vanskjøtsel.
– Det er en utfordrende prosess å ta med et dyr hjem som har blitt fulgt opp hele veien, for så plutselig å stå alene med ansvaret. Selv med støtteapparat, er det du som er der med dyret.
Lena ser ned på Alfa som har lagt seg for å sove ved føttene hennes.
– Det kan være krevende, men samtidig er det veldig givende.
