Tekst og foto: Nina Maria Baardsen
“Bakeriet” på Ås er stedet hvor du kan lage ditt eget verk. Men det handler ikke om bakverk.
Men ingrediensene i det gamle bakeriet på Ås i denne sammenheng er ikke spiselige: Blyanter, kullstifter, papir og deg selv. Det tidligere bakeriet er nå åpent for alle mulige visuelle uttrykk.
Da David Stenmarck skulle se etter et mulig lokale til kunstnerverksted, var et tidligere bakeri fra 1960-tallet det første han traff på i Ås sentrum. Stedet ble i kommende samtaler omtalt som “Bakeriet”. Dermed ble dette begrepet værende med videre.
Selv om valget til slutt falt på et annet lokale.
– Jeg ønsket å skape et møtested som var både sosialt og innbydende. Et sted hvor ideer kunne bakes og formes, akkurat som bakverk. Dette gjorde at navnet passet perfekt, sier Stenmarck med et bredt smil.
– I starten, før koronapandemien, pleide vi ofte å ha med enkle matvarer som nybakt brød, syltetøy og boller. Det var en lavterskel måte å skape en hyggelig atmosfære under møtene våre. Selv om mat og bakverk ikke lenger er en fast del av vår rutine, beholdt vi navnet. “Bakeriet” representerer de varme, sosiale verdiene vi står for.
Hva er nå krokitegning?
Her foregår såkalt krokitegning første tirsdagen i måneden. Krokitegning handler om å lage raske skisser etter en modell, som skifter posisjoner relativt fort. Kunstneren David Stenmarck og fire andre kunstnere i ulik alder har det store lokalet i Langbakken 20 som arbeidsverksted. David står for krokitegnekveldene.
Inventaret viser tydelig at her foregår kreative ting. På veggene utenfor vises det også tydelig med store, fargerike, grafiske motiver av ulike slag. David selv og en gjeng med ungdommer har laget disse motivene.
Stenmarck er vokst opp i en kunstnerfamilie, der foreldrene er musikere. Foreldrene var en god inspirasjonskilde for ham.
Tegning ble en meditativ og spennende måte å slå i hjel dødtid på. Foreldrene hans var også romslige. Dersom søskenflokken satt i flytsonen i “tegnebobla”, fikk de alltid gjøre seg ferdige med tegningen de holdt på med.
– Men det var ikke slik at vi fikk sitte opp til klokka fire på natta, påpeker han.
Sprayet familiens garasje
Davids interesser har også blitt fulgt opp av foreldrene med god støtte. Da interessen for å male stort på vegger med spraymaling, kjøpte moren hans opp et restlager med spraybokser fra byens billigste fargehandel. Så ga hun David tillatelse til å spraymale alle garasjeveggene – akkurat slik han selv ønsket det.
Davids vedvarende interesse for form og farge gjorde at han søkte seg til University of South Australia. Der fikk han utdannelse ved linjen for visuell kunst. Etter utdannelsen fikk han raskt ulike frilansoppdrag som illustratør og designer. I tillegg jobbet han med egne kunstprosjekter.
Siden har veien gått videre til også å undervise barn og ungdom i visuell kunst ved kulturskolen på Ås.
– Jeg liker å jobbe med barn og unge fordi de bringer en unik, kreativ energi til prosessen. De er ofte mindre bekymret for å gjøre feil eller følge en “riktig” vei. Dermed tør de å eksperimentere mer, sier han.
Når frykten for å gjøre feil er mindre framtredende, blir kreativiteten ofte mer flytende og utforskende.
– Barn og unge har ofte en naturlig åpenhet for nye ideer. De er ikke så fastlåste i logiske tankemønstre som voksne kan være. Kreativitet krever nettopp denne åpenheten – evnen til å se muligheter uten å begrense seg til det som er korrekt eller logisk. Yngre deltakere er ofte mer villige til å ta sjanser og utforske uten frykt for å bli dømt.
Den indre kritikeren
Har du lyst til å få tegneglede igjen, er krokitegning et godt verktøy. Barn har mye glede av å tegne og male. De bekymrer seg mindre for hva andre tenker om tegningene deres. Ofte kan man se på ansiktene til barn at de synes det er givende og spennende å tegne.
Men etter hvert kommer mange i det man kaller “tegnekrisa”. Det handler om et større ønske om å tegne ting slik de ser ut i virkeligheten. Og opplever man at det ikke ligner nok, mister mange lysten og motivasjonen til å fortsette med tegning.
Et verktøy for å gjenoppta og finne tilbake til gleden, kan være krokitegning. Her må man tegne såpass raskt at den indre kritikeren ikke rekker å slå til. Krokitegnekveldene gir også mulighet til å møtes i et fellesskap uansett alder. Aldersspennet er mellom 15 0g 87 år.
– Mange studenter fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet kommer også på disse kveldene, forteller David.
På den måten er Bakeriet med på å være en brobygger mellom Ås-folket og studentene fra ulike kulturer i Norge og andre land.
Ung Kunst-programmet
David Stenmarck er også leder for et program som heter ung kunst. Det er et fordypningsprogram og en talentsatsning innenfor visuelle kunstfag og forankret i kulturskolen. Alderen på elevene er mellom 10 og 20 år.
David mener at kunsten er noe som påvirker oss både bevisst og ubevisst gjennom reklame, illustrasjoner, film, musikk, skulpturer og malerier.
– Kunsten og det visuelle rundt “prater” til oss på ulike måter. Vi kan enten støte det fra oss eller ta det til oss. Det visuelle gjennom form og farge kan skape ulike følelser hos mennesker. De kan også forsterke følelsene vi allerede har, sier Stenmarck.
Å lære seg å tegne er aldri for sent. Evnen til å kommunisere både med meg selv og andre, øker. Tegning er et språk med rikt vokabular. Konsentrasjonsevnen blir også stimulert, og det er med på å bedre hukommelsen. I tillegg så er det veldig avkoblende å tegne. Det roer ned nervesystemet.
– Å tegne og male bilder eller holde på med andre håndverksprosjekter, gir alltid en veldig glede og ro. Og det å omgi seg med farger og ulike former både ute og inne, gjør meg til en gladere og mer fornøyd person, sier David Stenmarck.
